KKC #3, prolog (08-10-2018)

Litt tanker og refleksjoner fra et ganske dårlig løp i Estenstadmarka (men gøy var det hvertfall!):

S-1: Gjør det enkelt, bruker stien og er bevisst på å ikke ta av for tidlig. Nøye med kompasset inn mot posten, treffer bittelitt høyt så jeg bare kan følge søkket ned i posten.
1-2: Prøver å være veldig nøye med kompasset her, men virker som jeg sklir ut litt rett før posten. Skjønner etterhvert at jeg har løpt for langt, men isteden for å stoppe opp og finne ut hvor jeg er surrer jeg egentlig bare rundt. Til slutt mister jeg kontrollen såpass at jeg må ut til stien for å ta meg inn igjen. Tapte nærmere 3 min på dette strekket...
2-3: Ikke helt kontroll første del av strekket. På toppen var de to høydene og søkket mellom dem ganske tydelig, så derfra var posten grei. Ble tatt igjen av Spets inn i posten.
3-4: Følger etter Spets nedover den utydelige stien. Ute i lysløypa klarer jeg å miste husnøkkelen ut av lomma, så må snu og plukke den opp igjen. Mister dermed også ryggen til Spets. Følger stien så langt som mulig før jeg tar av inn mot posten. Føler at jeg løper veldig langt etter dette, så blir usikker og begynner å surre litt. Løper rett forbi posten en gang, men finner den på vei tilbake igjen.
4-5: Tror av en eller annen merkelig grunn her at jeg løper langs bekken som er mye lengre nord. Skjønner imidlertid at dette ikke stemmer da jeg kommer ut på det gule området. Derfra finner jeg posten greit. Har nå Deisz og Emil oppe i ryggen.
5-6: Bruker den utydelige stien her, men tørr ikke legge meg langt nok ned. Blir dermed en liten bom inn i posten. Deisz bommer derimot mer, så får en liten luke.
6-7: Prøver å opprettholde luka, så stresser litt og løper egentlig bare på kurs uten noen skikkelig plan. Kommer derfor ganske langt til høyre ut på veien.
7-M: En litt halvveis spurt, men nok til å holde Deisz bak.