Klubbmersterskap KSOL Ås Breivoll H50 3,1km (14/06/2015)

Klubbmesterskap sommeravslutning i klubben og jeg valgte H50, som i fjor. Jeg tenkte det kunne være gøy å sammenligne seg med de beste H50 løperne i klubben, det er utfordrende for de er nokså gode og løper fort. Jeg la vel ikke så mye mer i konkurransen enn at jeg kanskje kunne ha en sjanse på et strekk eller 2 mot de andre…

Til P1- er det lettløpt og fint og en god start på enhver løpe er å la løperne komme inn i det og dette syntes jeg løypelegger hadde løst på en veldig fin måte. Onsdag var det follokarusell i samme område, da hadde vi P1 som en av de siste postene så denne var grei.

Til P2 – er jeg unøyaktig, det er fotballcup og mye folk i område og jeg klarer og løpe for langt og får en sving tilbake inn i posten. Jeg burde selvsagt dratt rett frem i kanten av banen, svinger koster fort 30sek+ , det var nokså grønt og burde egentlig gitt meg hint om hva jeg burde gjøre til P3.

Til P3 - post (P2) hadde mye grønt rundt seg på den vinkelen jeg kom inn, likevel valgte jeg å løpe ut samme vei. Løypelegger sa det var smart og løpe tilbake til stien og rundt, dette vurdert jeg som for langt men etter å ha beveget meg i det grønne angret jeg . Onsdag rundet jeg rundt motsatt vei av der jeg løpe rundt på det gule og dette var fint, det viste jeg, kanskje derfor jeg valgte det veivalget? Uansett så var dette mye knot med det grønn i starten og jeg sleit litt med å finne en god trase opp. Etter å ha klippet fant jeg en av lissene åpnet – som jeg for en gangs skyld hadde glemt å tape – så det ble den første lissestoppen her og når jeg kjapt tapet de begge opp gjorde jeg ikke bra nok jobb for den en gikk opp igjen – så NB! Husk lisetap  hver gang.

På vei til P4 valgte jeg vestsiden av kollen siden jeg fikk «litt juling av terrenget på høyresiden på onsdag. Vel – det var ikke fasit og løpe på vest siden heller, fasit var gå over alle kotene – jaja så vet man det. Vest for kollen løp jeg meg fast – valgte en hoppe ned på noe buske/trær variant uten helt å se bunnen og det gikk jo bra denne gangen – men det var ikke så gøy nei. Jeg dempet fallet på busker som knakk, litt risikosport det derre.. Ellers møtte jeg PAA på stien og vi tok oss greit til P4 bortsett fra at det selvsagt var opp igjen.

Til P5 - Klarte og holde sånn nogelunde kurs og retning, gikk meg litt fast men stort sett greit..

Til P6 var det utfordrende og dra seg over og ned i masse ¤)("4. .. men jeg finner nå en vei, kommer utpå stien - får kontroll med den og velger den veien/stien som jeg følger, på dette tidspunktet har jeg ikke gått på noen veldig store ting føler jeg, men jeg har altså brukt 13min/km.. Jeg må ærlig si at jeg trives nok bedre i litt mindre utfordrende terreng, hvor det er litt lettere og ta seg frem – men andre vil kanskje like?

Min mening er - legg lettløpte løyper, varier strekkene og la gjerne noen poster være lette, både og finne og komme seg til slik at man får litt fartsfølelse. Når jeg må gå eller knote fælt med å ta meg frem så utfordrer det gleden jeg har ved å holde på.

Vel kommer meg til P6 og hva skjer, joda - totalbelastningen har blitt for stor og jeg mister "kartkontakten" og når jeg tilslutt, etter å ha leite nedover skrentene kommer til jordet så tror jeg at jeg står på jordet nord for posten, etter å ha krysset høyspenten – noe som selvsagt er feil. Men når jeg dra oppover så «stemmer kartet» og til slutt så står jeg på P6 IGJEN - STEIKE MEG HVOR GØY DET ER MED ORIENTERING. - 8,30MIN ETTER AT JEG LØP UT FRA POSTEN STÅR JEG DER IGJEN. -KJEMPEGØY!!
3.50min etterpå finner jeg da på et vis P7 min..

Til P8 - så klarer jeg ikke å ta nok vestover, som jeg tok for mye østover til P7 første turen på vei til P7. Og selvsagt skjønner jeg ikke hvor jeg er før jeg har graspet gjennom masse …... - ting blir bare så utrolig u-morsomme når man igjen og igjen og igjen roter seg bort og «får masse utfordrende terreng» - jeg havner helt ute av mestringssonen. ... :(

Til P9 nå er jeg sikkert farget av dagens opplevelser så langt og rimelig lei, vurderte og bryte og løpe hjem men det er liksom ikke meg så jeg kaver meg avgårde til P9, finner da posten sånn nogelunde men skjønner ikke helt hvorfor det skal være nødvendig å gjøre det så mye opp og ned opp og ned opp og ned – og tenker det er i hvert fall en fin måte og skille folk fra hverandre… Gjør man det mer lettløpt og lettere poster så vil selvsagt folk lettere gjennomføre og få mer like tider – det er sikkert mange der ute som mener at løyper generelt gjøres for enkle, for kort, og legges i for lett terreng – det er bare og rekke opp hånda? Vent litt – skal pusse brilla for jeg ser ikke så mange hender…

Til P10 ser jeg selvsagt ikke forskjellen på skrentene og en utydelig sti litt nord for P10, rett under streken. Hva syns du? Er kartet lett og lese ved å putte en utydelig sti der sammen med skrentene, eller skulle kanskje den utydelige stien være markert litt annerledes, den var vist nok helt grei å løpe på for jfr noen som løp på den? Jeg vet ikke, men jeg liker stor målestokk som jeg lettere klarer å lese – det er nå meg. Siden jeg ikke ser den stien og får en altfor lang reise rundt – taper jeg tid, og jeg bommer selvsagt også på detaljene som jeg hadde som innganger/siste sikre, ser ikke ting og det ender med at jeg løper nølende inn i grønnskravert og vimser meg inn i posten, hmmmm

Til P11 ser jeg ikke sti veivalget under streken.. og løper som en bajas sydvestover og rundt.. ikke så smart det heller, og hvorfor gjorde jeg dette? Nei, det vet jeg ikke, jeg vet ikke hva det er som skjedde. Knoter meg ned og over mot P12 som selvsagt også ligger ut i terrenget, ingen kjappe enkle poster her heller – er min opplevelse, 55min på 3,1km ja da nærmer vi oss 20min på km. Bare dobbelt så mye som er målet.

Dagens løp var bare en ny lærepenge om hvor skapet skal stå.. og det står ikke hos meg dessverre. :)
Ha en fin dag i skogen..