NM stafett (12/09/2021)

Sugen på å løpe en god stafettetappe for HSK2, på papiret et ganske godt lag, meg på 1.etappe, Emil på 2., og Thomas på 3. Kjenner på oppvarminga at jeg er tung, etter mange konkurranser den siste drøye uken. Satset likevel på å starte ut offensivt, så fikk det heller briste eller bære. Kanskje litt vel hensynsløst med tanke på mine lagkamerater, men følte jeg måtte ha denne innstillingen for at løpet kunne løpes på best mulig måte.

Innleder offensivt som planlagt fra start, og er vel nr 3 på min gafflingspost. Løper i rygg på NTNUI 1 & 2 de neste postene, men sliter med tempoet. Må gi de en større luke etter 3.post, og blir tatt igjen av klynga bak, som er svær. Løper kontrollert og godt, før jeg mister fokus mot 9.posten, og her starter sirkusbommingen uten like. Tar en liten turne om alle gafflingene ved 10.posten, før jeg finner min egen. Klynga er så godt som borte, og jeg må orientere på egenhånd. Går bra til 11.post, men blir igjen sløv til 12.posten. Stempler først på 79, før jeg sjekker koden og ser at det er feil. Blir usikker og løper tilbake igjen, og innser at jeg er for langt øst. Blir jævlig forbanna, og stafetten er plutselig snudd på hodet for min del. Fra å være et drøyt minutt bak teten er jeg nå plutselig nesten fire minutter bak.

Løper i bra tempo ned mot 13.post, men ender igjen skeivt. Burde også bare holdt høyden ned mot passeringsposten, og ikke dratt ned ved elva. der var det skikkelig dritt. Demotivert ved passering, viten om at jeg har tabbet meg skikkelig ut. Får noen oppmuntrende ord, men det hjelper lite - jeg er skuffa. Løper kontrollert og greit de neste postene, men taper jevnt og trutt. Enden på visa er at jeg driter meg skikkelig ut på veivalget mot den tredje siste posten.

Kommer i mål ca. 5.30min bak teten. Det er for mye. Håper jeg har lært at man aldri skal ta ting for gitt i stafett, og at man må orientere ordentlig, selv når man begynner å bli sliten. For den fysiske biten er bedre enn noen gang.