Romeriksløpet (25/08/2013)

Herlig!
Av strekktidene så er det helt tydelig at det var strikkmotorprinsippet som gjaldt for meg i dag – med et lite blaff til nestsiste.

Fikk god flyt til 1. og vurderte aldri noe annet enn å holde meg til kompasset. Herlig område å løpe i og bra kontroll og tempo helt inn i posten.
Til 2. var det grovkurs ca 80 meter – så kunne jeg se lysningen rett vest for posten. Da var det bare å løpe!
3. posten gav hodebry. Vurderte rett på som uaktuelt pga myra, venstre som noe sikrere enn høyre, men høyre som litt kortere og marginalt bedre løpbarhet. Kjørte høyre og holdt god fart til passering traktorveien ca 250 m før posten. Tok det pent, var usikker, men drev fremover. Kom til det jeg trodde var den lange ryggen og fulgte den rett og slett inn i posten. God følelse. Totalt sett hadde jeg klart høyere fart til 1. enn til 3.
Det tok vinter og vår før jeg kom ut på veien på veien til 4. Dessuten passerte jeg kjentfolk i klassen og det gav ny energi.
«Eit glas» midtveis og løp videre mot posten. Grei kontroll over kollen og ned på skrå gjennom søkket og inn i posten.
Begynnte å bli sliten på vei til 5. Hadde planlagt å løpe rett på, men klarer ikke å fokusere. Surrer med retningen og den første helt sikre detaljen ble den åpne myra - som kom som en overraskelse! Vel – da var det bare å omstille seg. Over kollen og fikk en liten høyresving inn i posten.
Til 6. ligger jeg under streken frem til skrenten på toppen. 2 vindfall og retningen ble presset litt sørover. Full kontroll inn i posten. Hyggelig postmøte med kjentfolk igjen!
Herfra og inn var det bare snakk om å overleve! Over myra og ute på veien. Jeg tar stien – aldri i tvil. «Hvis jeg skal klare å løpe i den bakken så trenger jeg en sti å løpe på!» Etter 50 meter begynner jeg å gå. Utrolig sliten og solen steker.
Kommer rundt kollen og tror jeg har kontroll, men så lå posten på andre siden av høydepunktet.
Svimesliten men biter tennene sammen. Gikk mot det grønne midtveis til 8. og fikk en grei rute.
Bakken opp til 9. var pyton, men også befriende. Det var aldri noe tvil om at det bare var å gå. Blir gående litt i lia bortover da jeg ikke orket å gå opp den siste kollen. Hadde kontroll, men hadde vel hatt bedre kontroll fra toppen og inn. Uansett – rett i. Finner et greit skjær ut av posten og kommer fint ut på stien. «Orienter helt inn!» Av stien, ned på flata, opp på andre siden. Inn i posten kom en kar fra Raumar med høy fart fra en annen kant. Fulgte ryggen hans mot siste – via stien.

Alt i alt en fin fin tur i et artig terreng. Glad for å ha prioritert dette løpet.