Ås Fog & Night #2 2016/17 - Granerudetappen (06/12/2016)

Etter onsdagtreninger - kveldsorientering i klubben var det med frisk selvtillit jeg skulle prøve meg på en ÅS Fog & Night B løype. Og det gikk ikke videre så den opparbeide selvtilliten må gjenvinnes på annen måte. Jeg mestrer rett og slett ikke dette.

Men for å ta det steg for steg. Jeg finner startposten :) og klarer nokså greit å ta meg til første post.. selv om at jeg syns det lå høyt iforhold til hva jeg trodde. Jeg hadde ingen bedre plan enn kurs til toppen til P2.. og her må jeg ha mistet kompasskursen, og når jeg forsøker å lese meg inn blir det for vanskelig. Jeg roter rundt og har nesten ikke kontroll. Prøve å gjette på hva som er hva og klarer mystisk nok å finne P2.. hmm ingen god følelse og alt på 2 post som skulle ligge ved en sti og kanskje være "enkel".

Til P3 bestemte jeg meg litt for å slippe terrenget å løpe på kurs til "myra som ligger lavt". Dette funker faktisk bra, jeg har stedvis kontroll når jeg krysser stien. Og når jeg kommer meg ned til myra og klarer og skjønne hvor jeg er så finner jeg søket og posten, litt høyere enn forventet. Men posten var nå der! :)

På vei til P4 går jeg på kurs....treffer stien men er ikke helt sikker på nøyaktig hvor jeg er på stien. Når jeg går av stien, på det stedet jeg tror jeg er men lavt terreng på høyre side av meg og åpne områder finner jeg ingen post. Tilbake til stien og prøver å lese meg inn igjen. Neida på ny klarer jeg ikke å skjønne terrenget. Jeg får ikke terrenget i område til å stemme med kartet og strever noe voldsomt med å få til ting, selv etter å ha spurt noe uten og finne frem skjønner jeg ikke kartet og terrenget. Jeg går til slutt lengre ned . Går lengre frem på stien og finner terreng og blant annet en "bjørkebro", dvs bjørketre liggende på bakken uten at jeg ser noe som ligner blått på kartet der.. .. når jeg drar inn i terrenget igjen finner jeg heldigvis posten, men jeg skjønner forsatt ikke at kartet kan stemme og heller ikke stienes retninger i forhold til kompasset mitt. Kanskje kompasset mitt begynner og bli "gammelt"?

P5 - jeg løper igjen på kurs, sklir litt ut uten og vite det og "leiter" mer og mer etter å treffe noe av det som jeg skal bli fanget av i forkant av P5. Blir selvsagt mer og mer usikker og sikkert urasjonell. Når jeg treffer noe, så skjønner jeg ikke hvor jeg er og begynner og gå langs noe som kan ligne en sti. Nede på veien treffer jeg Håkon som hjelper meg nøyaktig hvor jeg er (og da står jeg i krysset på veien og enda klarer jeg ikke vite hvor jeg er??) og jeg klarer og bakse meg inn til posten ... Hvorfor blir det så vanskelig å mestre dette? Hvorfor blir man så usikker og hvorfor blir det slik at man ikke klarer og finne frem etter de klareste detaljer?

Til P6 tenker jeg, det er en safe plan og løpe helt rundt skrentene som ligger øst for posten, selv med manglende selvtillit og veldig dårlig og usikker følelse velger jeg bort alternativet som er å løpe helt ned til stien og inn derfra, selv om jeg er inne på det... Skjønner du som leser hvordan det føles når man faktisk vurder det alternativet? Vel anyway, så får jeg for meg at jeg har kontroll på bilveien hvor jeg er og går inn i terrenget og vestover mot posten, jeg tror nå at jeg er rett øst for posten og når jeg passerer de skrentene tror jeg at dette er skrentene øst for posten.. jeg svinger litt opp og får terrenget til å "stemme", skal bare inn og finne posten men neida.. jeg ser selvsagt ikke der jeg tror jeg er og etter diverse roting stopper jeg opp på noe som ligner en sti. Her blir jeg stående , forsøker å spørre en om veien, men vedkommende hadde ikke tid å hjelpe, så jeg venter litt til. Så kommer det en hyggelig sjel og bekrefter joda. .du er på stien der .. og der.. men jeg . har jeg kontroll neida.. så etter og ha beveget meg fremover litt på stien får jeg hjelp enda en gang.. .. hmm ja hva skal man si.. mestringsfølelsen er så liten så liten ..Han snur seg og peker inn på posten min som blinker i refleksen. Vel jeg kom igjennom på et vis, ikke alle gjorde det, uten at jeg vet grunnen. Kan ha vært brikker som ikke virket men det kan også være at "noen av" postene var litt vanskelige?

Jeg tenker litt slik, nattorientering er vanskelig, men hvordan kan man få til bedre opplevelser for de som vil og ønsker å få til dette bedre. Det er sikkert en metode for å lære og svømme ved og kaste noen på dypt vann, det er sikkert en del som kommer til land og prøver igjen. I skoleverket - som er bransjen jeg jobber i - snakkes det mye om mestringsfølelsen.

Hvordan kan man gi passe utfordringer og samtidig ivareta mestringsfølelsen? Jeg mener det var Ø.Thon som en gang sa at om postene på en løype er lett er det bare å øke farta så blir selv enkle ting vanskelig. Om det er noe i det får du som leser vurdere selv. Lykke til i skogen og til arrangørene, nå har jeg analysert og hjemme på "kontoret" så skjønner jeg ikke at det går ann å ikke finne bedre frem.. men det var altså slik det ble denne gangen.