NordJysk lør H21AK (15/03/2014)

Aldri har danskepølser smakt bedre enn etter dette løpet!

Årets første post ble en skikkelig utfordring. Våryr og ør gikk det litt for fort og gikk direkte på en 1min 30sek bom. Ingen pangstart!
Vintertreningen ble bedre i år enn de siste 2 årene. I snitt har det blitt 1 økt i uken siden januar og den lengste løpeturen på ca 45 min. Uansett - sjeldent har jeg gledet meg så mye til å løpe, og det var vel nettopp derfor jeg surret på 1. post. Til 2. løp jeg over noe av de flotteste områdene i løypa. Nesten som å løpe i hagen til naboen og dette bidro sikkert til en god periode. Fikk en fin inngang til 3. og på vei til 5. var det tid for en liten oppsummering så langt. "Det grønne var veldig grønt, branngater som lignet på stier var tegnet som gule striper og stiene i skogen var som å løpe på stranden - fulle av sand". På vei til 7. kom dagens andre bom. Mister grepet omtrent halvveis på strekket, og alt blir bare en stor grøt av høydekurver, groper og vegetasjonsgrenser. Ryker på et halvminutt - kanskje mer. Deretter var det en ny god periode før 11. og 12. post ble to mørke kapitler i dette løpet. Bommer ikke dramatisk mye, men det er måten det skjer på som irriterer. Ved passering bekken til 11. vet jeg nøyaktig hvor jeg er, men jeg tar meg ikke tid til å justere retningen og jeg løper inn i det grønne uten å ha en konkret plan - håpløst. Henter meg inn når jeg ser stien og rusler inn i posten. Til 12. får jeg los på 2 karer med langt bedre fraspark enn meg. Kommer ut på stien og skjønner at jeg er i ferd med å bli dratt langt avgårde. Prøver å justere meg inn men klarer ikke å samle meg før jeg står i bekken halvveis til 13. post. For dårlig.
På vei til 14. ser jeg på klokken. 41 min! Snart tangering av årets lengste løpetur og det er fremdeles lang vei til mål!
Det mørkegrønne er nesten ugjennomtrengelig og legger i vei rundt og inn i posten.
Inn i 15. kjenner jeg at treningsgrunnlaget tross alt ikke er all verden. Kommer meg greit inn i 16, surrer litt til 17. og nå kjenner jeg at tanken er tom. Over sletta til 18. klarer jeg ikke å fange forskjellene i terrenget og klarer heller ikke å løpe på rett kurs. Det lå 5 cm overvann på hele sletta, og kombinert med sterk vind så kom minnene fra nattens passering av Skagerak i storm. Begynte å tenke på danskepølsene i kiosken, og det ver vel det klareste tegnet på at jeg var skikkelig ute å kjøre! Det går som det må gå - bommer på posten og får tilslutt hjelp av noen jeg ser stempler på en post i intet. "kan det være min?" Det var det! Nå er det full fokus! Rusler inn i 19. og 20., liten sving i 21. og 22. post sitter som den skal. I sandbakken opp til 23. post merker jeg det skikkelig. Helt kjørt! Tar den sikre veien rundt på stien før jeg slipper meg ned i det grønne. Fokuserer på å holde meg på beina, og kommer meg greit til mål!
Aldri har 3 raske danskepølser smakt bedre! Ender på 3. plass! Det må ha vært massivt mye bomming i klassen!
Herlig å komme i gang!