Blåbærløpet (28/09/2013)

Vestfold! Sist jeg løp i dette fylket hadde Sandefjord o-festivalen – er det ca 15 år siden? Før den tid hadde en haug med starter i fylket med alle skrentene. Stod på start å prøvde å tenke tilbake på o-teknikken man brukte. Sjeldent lange partier uten sti, og det vanskelige er ofte å finne rett passasje. Kommer man i feil «dalføre» så er man ute å kjøre.
Tok det rolig ut og leste kartet etter beste evne. Umiddelbart stusset jeg over strekket til 6. – hva var tanken bak dette? Tenkte ikke noe mer over saken – nå var det full fokus til første. Grei post så lenge man kom inn mellom de rette kollene etter å ha tatt av stien. Stoppet opp halvveis inn i skogen for å lese kartet nøye og forsikre meg om at jeg var på rett kurs. Fortsatte innover og like etterpå lyste posten mot meg.
Andre post kunne være litt vrien, men brukte tid til kartlesing og kom meg på rett hylle og i korrekt passasje – posten kom ikke overraskende.
Til 3. kom første tidstap. Manøvrerte meg rundt koller, skrenter og dels ut stup og klarte ikke å takle retningsendringene skikkelig. Kom litt for langt nord, men så den store kollen rett foran meg og forstod det kjapt. Dro sørover og rett i posten. 30 sek
4. posten er en annen historie. Vet ikke helt hva som foregikk. Alt i alt hadde jeg ikke kontroll og jeg må ha passert under 10 meter fra posten uten å ha sett den – dvs jeg kikket ikke etter den heller, da jeg trodde jeg skulle lenger nord. Aner uro når jeg ute til venstre ser bekken bøye av mot høyre. Stopper opp, leser kartet og forstår feilen. Tilbake i samme spor, men nå som jeg ser etter posten finner jeg den. 1.30 min
5. og 6. var ren transport. Det var ganske flott utsikt fra kollen – sånn sett fikk jeg noe ut av stiløpingen. Vet av erfaring at på slike strekk så taper jeg ca 1 min til de beste. 7-10 post: morsom liten runde med grei kontroll. Sliten over kollen til 8., men nå var det snart strake vei til mål.
Midtveis til 11. velger jeg ikke å løpe over plenen til bonden, selv om kartet sier at jeg faktisk kan gjøre det. Hjelper lite å snakke om kart når du ligger der med hagleskudd i ryggen ;-) Uansett – knoter meg greit i posten.
Strekket til 12. var løypens høydepunkt. Vurderte en periode å løpe ned via stien, for så å løpe opp til posten, men bestemte meg raskt da jeg hadde stemplet og så ned lia. «orker ikke ned der – må jo opp igjen også». Fikk en fin reise over kollepartiene og bortover småmyrene. Hadde grei kontroll hele veien og fornøyd da posten dukket opp. Sliten nå og det var helt unødvendig å løpe over kollen til 13. og skulle heller valgt svak venstre langs myra. Klinker til med beste strekktid til 14. Bryr meg ikke om detaljer og satser på at jeg skal på baksiden for å finne skrenten. Ganske riktig – der lå den. Nå var det bare å komme seg til siste og mål.
Alt i alt – en morsom løype i et flott høstvær. Endte på andre plass, og dagens høydepunkt var utvilsomt premien – gratis kaffe og kake i kiosken. Helt herlig! ;-)