VBIL Sommerløp løype mellom (18/07/2012)

Ved første blikk på løypa tenkte jeg at dette ville bli en skikkelig gampetur. Hadde sett frem til litt finmekanikk i skråli. Underveis endret jeg oppfatning – dette var faktisk en spennende, morsom og utfordrende løype.
S-1 ok, gamping ble det, men på siste del gjaldt det å holde styr og ikke minst retning. Dro litt ut på myra før de siste motbakkene – det var kun en skjønnsmessig justering. Kom meg greit opp og rett i posten.
1-2 Nå begynte moroa. Plan A var å løpe stien opp til grønn myr/høgstfelt og derfra skrå ned mot posten. Ut av posten. Ut på stien. Etter ca 50 meter på stien så jeg hvor bratt det gikk oppover. «Nei huff – hva med en plan B?» Det lysegrønne var fint løpbart og det var langt mer fristende å holde høyden bortover enn å fly videre oppover lia. Tok det rolig og hadde full kontroll bortover lia. Over siste kollen og ned mot posten – der lå den! Plan B var absolutt best  Morsom orientering.
2-3 Det er nok dette strekket hvor jeg har størst forbedringspotensiale. Gikk greit nedover lia frem til omtrent halvveis. Kjørte meg skikkelig fast i både kampesteiner og tett bush. Hadde nok vært en fordel å holdt svakt til høyre for streken – men ok – jeg kom meg ned og ut av det grønn, og ut på et fantastiske område. Føltes som en åpenbaring! (det må være omtrent slik det føles). Herlig forsering inn mot posten.
3-4 Så var det «på'an igjen, på'an igjen, på'an igjen» med motbakke, grønt og hogst. Hogstfeltet hadde ca en halvmeter høyt gress. Etter å ha snublet ned i en grop midt utpå hogsten tok jeg det kulig. Kom meg ut på stien i enden av hogsten og derfra hadde jeg full kontroll. Svingen før posten var faktisk helt bevist. Regnet med å kunne se posten ovenfra og ville gardere meg med en svak høyresving. Så posten fint. Rett i og nok en morsom o-teknisk øvelse.
4-5 Nå var det på tide å høste av alle høydemeterne som hadde blitt sådd den siste halvtimen. Utfor i kombinasjon med en rekke ulike stier. For en ukjent stakkar som meg så var også denne biten artig da jeg faktisk måtte orientere hele veien. Posten lå der den skulle.

Etter litt «smalltalk» på samlingsplass om strekket til 4. viser det seg at det raskeste veivalget sannsynligvis er å holde stien sørover og løpe i underkant av hogstfeltet, og deretter dra opp i ett tråkk opp gjennom det grønne. «ja du skjønner – der går det nemlig et tråkk opp til den stien du løp på» Javel akkurat – følte meg der og da som brøyteren i dette legendariske klippet: http://www.youtube.com/watch?v=fLpqHwKH2-4

Alt i alt en fin tur i skogen.